Eyeacting

Høsten 2015 startet Øyvind Frøyland arbeidet med å utvikle en ny skuespillerteknikk han har kalt EyeActing.

«Teknikken er basert på hjerneforskning og nevrologi og benytter seg av punkter i vårt synsfelt som er direkte forankret i vår underbevissthet. Gjennom slike punkter i rommet vil vi via vår underbevissthet klare å skape karakterer som er basert på egne opplevde, eller observerte hendelser fra livet» forteller Frøyland

Høsten 2015 ble Frøyland anbefalt å delta på et kurs med den amerikanske psykologen Dr. David Grand som da besøkte Oslo. Dr. Grand hadde utviklet sin traumabehandlingsmetode «Brainspotting» gjennom mange års forskning. Han hadde kommet frem til at konkrete punkter i vårt synsfelt er koblet direkte til emosjonelle tilstander i vår underbevisst, og Dr. Grand benyttet denne oppdagelsen i behandlingen av mange av sine traumatiserte pasienter i etterkant av terrorhendelsen 9. september 2001. Og det med svært gode resultater.

«I etterkant av kurset har jeg hatt en rekke samtaler og sesjoner med Dr. Grand både i Oslo og i New York», forteller Frøyland, -«for å få en bedre forståelse av hans «Brainspotting» metode og hvordan denne kunne videreutvikles til en moderne skuespillerteknikk. Langsomt, og gjennom flere workshops her i Oslo har det utviklet seg en teknikk jeg nå kaller EyeActing.»

I tradisjonelle skuespillerteknikker basert på Stanislavskijs system har man i all tid benyttet skuespillerens kognitive forståelse av en tekst, en rolle, en situasjon, altså det analytiske arbeidet som grunnleggende for forståelsen for skuespillerens arbeid. Man har lest teksten, analysert situasjoner og dialoger og etter hvert har det begynt å utvikle seg en karakter man så har utforsket videre på gulvet gjennom uker med prøver.

«Det som er så spennende med EyeActing, sier Frøyland, -«er at man i stedet benytter skuespillerens underbevissthet, som alltid er skrudd på og som langt raskere enn den kognitive delen av vår hjerne, fanger opp situasjonen en karakter befinner seg i. Også i denne teknikken benytter man seg av teksten som utgangspunkt, alt begynner med teksten og karakterene, men deretter går man direkte til skuespillerens underbevissthet gjennom slike «punkter i synsfeltet» og finner karakteren der inne. Dette gir oss en langt mer effektiv måte å komme inn under huden på karakteren. Gjennom slike punkter i synsfeltet, kommer skuespilleren direkte ned i egen «flytsone», en tilstand de fleste skuespillere ønsker å oppnå i sitt arbeid da dette oppleves som å “leve ut karakteren” på scenen eller foran kameraet mer eller mindre ubevisst. Man spiller altså ikke, man bare «er». 

« Og grunnen til dette, fortsetter Frøyland, «er at Eyeacting kobler skuespilleren direkte opp mot egen pattedyr- og reptilhjerne, en del av vår underbevissthet, altså den delen av vår hjerne vi har til felles med dyrene og som alltid er skrudd på for å passe på oss. Resultatet, er en langt mer, intuitiv, organisk og troverdig skuespillerteknikk enn noen annen teknikk jeg kjenner til.»

Med EyeActing teknikken oppnår man raskt en kombinasjon av ekstrem tilstedeværelse og dyp ro. Dette medfører at skuespilleren blir fri fra alt som har med sceneskrekk og prestasjonsangst å gjøre eller andre negative tanker om eget arbeid, som jo er en stor utfordring for mange skuespillere, særlig mange unge utøvere. Kort fortalt, kan man si at ved bruk av EyeActing er den delen av vår hjerne som observerer og stiller kritiske spørsmål, og som så ofte forteller oss hvor dårlige vi er, så godt som fraværende.

Frøland forteller at teknikken ble benyttet første gang i en forestilling på Chat Noir i 2019. Stykket het «Venus i Pels» og ble produsert av Det Norske Mikroteatret, hvor Frøyland selv var med. Og erfaringen ved bruk av teknikken var en særdeles fokusert tilstedeværelse.

« På dette tidspunkt hadde jeg nesten ikke stått på en scene på tredve år», forteller han. «Fallhøyden opplevdes som stor siden jeg selv bruker det meste av min tid til å coache studenter av faget, og det ville opplevdes som katastrofalt om jeg selv skulle falt igjennom. Heldigvis gikk det ikke slik. Langt i fra. I stedet for å få prestasjonsangst så mange år etter at jeg studerte faget, opplevde jeg tvert imot at EyeActing teknikken hjalp meg og bar meg. Og at frykten forsvant gjennom bruken av teknikken. Det var som om underbevisstheten kontinuerlig «matet» meg med tanker (undertekst) og impulser til å ville handle. Gjennom den direkte kontakten med underbevisstheten kom dette helt naturlig, og det kom fort.»

EyeActing teknikken videreutvikles hele tiden av Øyvind Frøyland i workshops på NSKI Høyskole.